Текст и перевод песни Taake - Gamle Norig

Gamle Norig

Gamle Norig, nørdst i grendom,
Er vårt eiget ættarland.
Der er hav, som heilt åt endom
Leikar um den lange strand:
Der er vikar og votn og øyar,
Tusund fjordar og tusund fjell,
Snøydor, der sjeldan snjoen tøyar,
Dalar, der fossen diger fell.

Leid er vel den lange vetter,
Endå grøn vår granskog stend,
Og når lauv i lidom spretter,
Fagre leter fær vår grend.
Store dagar og stutte næter
Lida lett om den ljose jord;
Strand og fjord og fjell og sæter
Skiner av sol frå sud og nord.

Born av deim, som bygde landet,
Er på tuftum endå til;
Garden stend i gamle standet,
Bygd og bøtt som bonden vil.
Van til møda, meir en til kjæla,
Leikar lyden på land og sjo.
Giv han sitje med sømd og sæla
Trutt på tuftom i trygd og ro!

Old Norway

Old Norway, far to the north,
Is our own ancestral land.
Where the sea, from end to end,
Plays upon the long shore:
There are bays and lakes and islands,
A thousand fjords and a thousand mountains,
Snow-covered mountains, where the snow seldom thaws,
Valleys, where mighty waterfalls fall.

Long and hard are the winters,
Yet the green spruce forests stand,
And when leaves sprout on the branches,
Our homeland becomes beautiful.
Long days and short nights
Pass quickly in this bright land;
Beaches, fjords, mountains, and summer pastures
Glow with sunshine from south and north.

Descendants of those who built this country,
Are still here on their homesteads today;
The farm stands as it always has,
Built and improved as the farmer wishes.
Accustomed to hardship, more than to comfort,
The sound of their work echoes over land and sea.
May they live in peace and happiness,
Secure on their homesteads.