Lyrics Vintereplet - Henning Sommerro

Et vintereple ble jeg visst
Som hang for lenge på sin kvist,
Men falle måtte jeg til sist
-Da vinden fant meg.

Nå ligger jeg blant strie strå
Med frosne nattetårer på
Og undres; vil du komme nå
-Og kanskje se meg?

Og løfte meg i hånden din
Og legge meg mot hals og kinn
Og kanskje helt på barmen inn?
-Man kan jo drømme.

En drøm som kan bli sterk og sann
Når solen er en isnet brann
Imot en irrgrønn himmelrand
-Og alt liv fryser.

Så tar du meg til reisens mål:
Ditt nattbord og en sprukken skål.
Jeg lenges så, men må gi tål
-For tyss, du sover.

Ja, sov min hvite vinterbrud!
En sommer sitrer i din hud
Og anger mot meg milde bud
-Om alt jeg elsket.
Så våkner du vel av din blund
Og løfter meg opp mot din munn.
Fortær meg du - å, salig stund!
-Slik vil jeg ende!