Текст песни Fredlysning - Gåte

Let ørnin få låva og breid ut sin veng
Høgt over gråor og havskjær og eng.

Let varje få ferdas i vallmarkon fritt
Og tå i det lende han meiner er sitt.

Let bjønnen få vakna og gange ut i hi,
Kvil seg på rabbom og kjenne seg fri.

Let blomsteren få vekse og falde seg ut,
Og somne i skogon når såmmår er slut.

Men menneskjebonna ska dei takast med?
Ska kje dei og få låvå på jorda i fred?

Men menneskjebonna ska dei takast med?
Ska kje dei og få låvå på jorda i fred?