Helge Borglund - Det Lysnet I Skogen текст песни

Текст песни Det Lysnet I Skogen - Helge Borglund



Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
Snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg den vide bygd og jeg mitt kjære hjem,
Jeg hvor de fjerne åser blånet.
Jeg de brede fjorder som skar seg inn i bukt,
Og elven jeg blinke og krumme seg smukt,
Jeg lengtes til de sollyse sletter.
Og dog var det atter som den sukkende li,
Kunne blidelig holde meg tilbake,
Som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti,
For ned i folkevrimmelen å drage.
Akk skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn
For første gang suset sin vemodstanke inn,
Og siden jeg glemmer den vel aldri.
Thi ofte når jeg går i den myldrende by,
Med de bonede skinnende saler,
Den samme hvisken lyder bønnlig blyg,
Fjernt henne fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell,
Jeg hører atter bjeller og lurlokk hver kveld,
Og sus gjennom skjeggete graner.



Авторы: Joergen Moe, Sigurd Islandsmoen


Helge Borglund - Frem Fra Glemselen - Kapittel 10
Альбом Frem Fra Glemselen - Kapittel 10
дата релиза
15-04-1981



Внимание! Не стесняйтесь оставлять отзывы.