Lyrics Nasjonalen - Morten Abel
Det
e
ett
stykke
ned
t
byen
men
eg
foretrekke
å
gå.
Gjennom
rekkehus
der
fotballbanen,
Ledålparken
lå.
Nå
e
veien
asfaltert,
og
alle
kjøre
for
og
nå.
Det
de
hadde
glemt
men
som
de
plutselig
kom
på.
Så
e
den
endelig
tebake,
denne
dagen
i
April.
Og
et
øyeblikk
med
lykke
gir
et
etterlengta
giv.
Og
det
gjelde
å
stå
tidlig
opp
før
solen
har
tatt
tak.
Det
e
endå
mange
timer
t
morningen
blir
dag.
Så
kom
t
bake
når
du
savneeee.
Å
hørra
bølgene
fra
haveeet.
Her
har
du
någen
du
kan
dela
det
med.
Her
har
du
någen
du
kan
dela
det
med.
Og
eg
har
lenge
gått
å
grubla
på
kor
dette
bere
henn.
E
det
for
seint
å
ta
kontakt
igjen
ette
alt
det
som
har
skjedd?
Og
me
skulle
bare
ha
ett
lite
opphold
og
så
se,
og
så
kanskje
prøva
på
igjen,
men
du
vil
vell
ikje
det.
Det
går
en
nedover
langs
jernbanen
der
me
pleide
å
gå.
Der
vokse
skogen
ned
te
stranden
men
den
fins
kje
lenger
nå.
Det
e
merkelige
ting
så
skjer,
ting
man
kje
ser.
Men
eg
stille
ingen
spørsmål
merr,
men
ønske
du
va
her.
Så
komme
dagen,
da
du
ville.
Komma
t
bake
t
din
elskede.
Men
du
har
ingen
du
kan
dela
det
med.
Nei
du
har
ingen
du
kan
dela
det
med.
Men
så
kom
da
du
måtte.
Komma
t
bake
t
din
kjæreste.
Nei
du
har
ingen
du
kan
dela
det
med
Nei
du
har
ingen
du
kan
dela
det
med.
Attention! Feel free to leave feedback.