Текст песни Aleina - Bjørn Eidsvåg

Nå står eg her og vakle øve avgrunnen igjen
Kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn
Eg har gått meg sjøl te blods - eg e hudlaus og naken
Om det bare va et mareritt, men eg e lys vaken

Aleina, aleina
Aleina, aleina igjen

Eg sprang te "psykofolket". Dei sa: "det e bare, bare"
Og menigheten sang: "ingen e så trygg for fare"
Min venn, kunstneren, grein, for han va sjøl så misforstått
Og menigmannen sa: "det vil nå helst gå godt"

Aleina, aleina
Aleina, aleina igjen

Nåken ropte: "sunnhet", - andre va'kje inne
Dei hadde skifta image og sluppe te der solå skinne
Alle hadde håver, men nåken mangla føter
Dei fauk omkring med vinden og skreiv ut "ikkje in nok"- bøter

Aleina, aleina
Aleina, aleina igjen

Så gjekk eg te meg sjøl. Eg hadde kappa og linjal
Eg stod og preika fine ord om avmakt og moral
Så det va'kje møkje hjelp å få i selskap med meg sjøl
- Kom legestand og svirebrødre- gi meg dop og øl!

Aleina, aleina
Aleina, aleina igjen