Текст и перевод песни Bjørn Eidsvåg - Ringdans

Ringdans

Trudde eg va kommen lenger,
Hadde sikra meg kontroll
Trudde eg va stemt te' dur
Med grei kontakt med moll
Så blir eg spist opp innenfra
Av ein hunger uten navn
Og eg miste all anstendighet
For å få dekt et ukjent savn.

Ei gnagande uro seie meg eg jage vinden
Eg vil høgare opp,
Men stopp' ikkje på toppen av tinden.

Så går eg her og sture
I sjølmedlidenhet,
For eg ikkje har levd opp te'
Min innbilte verdighet
Og eg syns eg e' patetisk,
Sjølopptatt og dum
Så eg lære nye triks
For å bli bedre te' å lata som om

Ei gnagande uro ...

Eg sveve i et tomrom mellom helvete og himmel
Eg e' tung og trist, men vektlaus -
Turbulensen gjør meg svimmel.

Ring Dance

I thought I had come further,
Had acquired some sense of control,
Believed I was tuned to major
With a good connection to minor,
Then I get eaten from within,
By a hunger without a name,
And I lose all decency,
In order to satisfy an unknown yearning.

A gnawing restlessness tells me I'm chasing wind,
I desire to rise higher,
But won't stop at the peak of the mountain.

So here I am, sulking,
In self-pity,
Because I have not lived up to,
My imagined dignity,
And I find myself pathetic,
Self-absorbed and foolish,
So I learn new tricks,
To become better at pretending.

A gnawing restlessness ...

I float in a void between heaven and hell,
I am heavy and sad, yet weightless -
The turbulence makes me dizzy.