Текст и перевод песни Eva Weel Skram - Sleppe tak

Sleppe tak

Det tok meg tretti år å forstå
Kva du gjekk du igjennom den gangen då
For frå 1985
Sov eg i di seng

Som du grein når eg drog
Men det forstår eg jo no
For eg var berre femten år
Det kunne like gjerne ha vært i går

Frå kvar einaste dag til ingen i lag
Frå å alltid vite kor eg var
Til å aldri ha heilt oversikt
Ikkje vite kva som foregikk
Frå å være den eg lente meg på
Til å ikkje lenger kunne nå
Inn til meg sånn som du gjor
Men tjue år har gått
Sidan eg fór

Det kjem ein dag kor også eg
Må slippe tak som du slapp meg
La han tenke sjølv som du lot meg
La han finne seg sin eigen veg

Og kanskje tek det tretti år
Før han òg ein dag forstår
Før han òg ser det eg no ser
At du har alltid gjort alt for meg

Frå kvar einaste dag til ingen i lag
Frå å alltid vite kor han var
Til å aldri vite kva som skjer
Når han grine, når han ler
Frå å være den han lena seg på
Til å ikkje lenger kunne nå
Inn til han som eg gjer no
Eg skulle berre kjøpe nye sko
Men brått så var han storleik trettito
å kor eg grua meg til han blir stor

No er det vi som syng for deg
Nett som når du sang for meg
Og altfor snart er denne visa slutt
Men vi skal vere her til du fær ut

Frå kvar einaste dag til ingen i lag
Frå å alltid vite kor du var
Til å ikkje fatte og forstå
Kva du går igjennom no
Frå å være den vi lena oss på
Til å ikkje lenger kunne nå
Inn til deg sånn som før
No sitt vi her, men
Kor er du hen?
Og alt vi kan gi deg er ein klem
Snart er det berre han og meg igjen

Let Go

It took me thirty years to understand
What you went through that time
Because from 1985
I slept in your bed

How you cried when I left
But I understand now
Because I was only fifteen years old
It could have been yesterday

From every single day to none at all
From always knowing where I was
To never having any overview
Not knowing what was going on
From being the one I relied on
To no longer being able to reach in
Into me like you used to do
But twenty years have passed
Since I left

There will come a day when I too
Will have to let go as you let go of me
Let him think for himself as you let me
Let him find his own way

And maybe it will take thirty years
Before he also understands one day
Before he also sees what I now see
That you have always done everything for me

From every single day to none at all
From always knowing where he was
To never knowing what to do
When he cries, when he laughs
From being the one he relied on
To no longer being able to reach in
Into him as I do now
I was just supposed to buy new shoes
But suddenly he was size thirty-two
and oh how I dread him growing up

Now we are the ones singing for you
Just like you sang for me
And all too soon this song will be over
But we will be here until you are out

From every single day to none at all
From always knowing where you were
To not being able to fathom
What you are going through now
From being the one we relied on
To no longer being able to reach in
Into you like before
Now we are sitting here, but
Where have you gone?
And all we can give you is a hug
Soon it will be just him and me again