Текст песни Følg mæ hjem - Kari Bremnes

Vi hadde gått langt i gamle brosteinsgate
Brosteinsgate e ikkje lagd for stilett
Vi gikk der husan står trangt
Vi behøvde ikkje prate
Det va sommer
Og vi gikk sannnen ganske tett
Du fikk se ei kneipe
Vi gikk inn ei dør
Og ned nån trinn
Dit kor aldri sommern lukkes inn
Vi trengte kanskje litt tid
Tel å venne oss tel mørket
Her va bare duse lampe tent
Her hadde dagen tatt fri
Her va rått og ingen tørke
Vi fant et bord
Her høsten bodde permanent
Københavnerkneipa fant vi inn ei dør
Og ned nån trinn
Dit kor aldri sommem lukkes inn
Ho kan ha vært 16 år
Der ho kom imella bordan
Bleik og vever med fortynna blikk
Ho hadde langt, slitent hår
Og ho leita etter ordan
Spurte lavt etter penga tel en trikk
Københavnerkneipe-kelnern
Bad ho gå et anna sted
Vi bad jenta om å sett sæ ned
Æ sa såvidt et par ord
Da ho nesten blei på gråten spurte om ho kunne få ei øl sa ho kom hit ifjor
Klassetur med danskebåten æ hørte nu
At ho va nordnorsk som mæ sjøl
Sa ho kom fra Senja
Fra et værhardt lite
Feskevær
Sa: Det storme ennu hardar her
Da vi endelig gikk
Så vi gjennom kjellerruta
At ho igjen gikk mndt og tigde mynt og børst Ho nådde aldri nån trikk
Kom sæ sikkert aldri ut av
Kneipa der
Ho hadde gått for lenge tørst