Текст песни Darkshore - Middels Klasse

Ting har aldri vært de samme siden
Dagen jeg ble fjernet fra magen til Mamma
Med navlestrengen rundt om halsen, gjorde Saddam til skamme
Og fra den første luft i lungen til det ammende bryst
Var barnet forutbestemt til å bli en slave av sin lyst
Jeg var ikke gammel da jeg så mitt første fatamorgana
Min lille familie på randen før den rant ut i sanden
Tilbake stod min far med brukket nakke og brist i forstanden
Jeg har brukt resten av mitt liv på å hate den mannen
Samtidig som jeg har tatt til meg hans verste sider
Den kalde tyrannen med ubarmhjertighetens rynke i pannen
I siste ende ble nok speilet min verste fiende
Og tanken på at han flyter rundt i årene som leukemi gjør
En farlig generasjonsforbannelse for en med blodfattig stand
En skjebnesvanger tro har rot i meg som ondskapens arm
Og hver gang jeg kjemper mot det får jeg blodet på tann
Og tar de samme ord i munnen som han
Min posisjon er som en poppel i en forfallen bakgård
Level syv og tyve men er stadig stuck i Darkshore
Barndommen var tom som en hollow i Dark Souls
Jeg frykter for å ende opp blant de laveste i high score
Spilt potensiale som en tale med hareskår
Litt for stygg i trynet til å blande med Dahl Torp
Sist, men ikke minst kan jeg aldri bli glad nok
Når flammene jeg nører gir meg sviende brannsår
Jeg føler meg som Tussi i en Tigergutt-kropp
For syk til å lykkes i en primitiv flokk
Det flyter honning og melk, mens jeg har tistlene i boks
Og liv og lyst under lokk
Jeg putter Sokrates til leppene som gift i en kopp
Jeg teller strofene som hoper seg opp i sinnet som sopp
Jeg skjuler skammen som tar over når de roper meg opp
For eplet faller aldri langt nok