Текст и перевод песни deLillos - Nationaltheatret

Nationaltheatret

Jeg henter en stol, og setter meg ned
Ved siden av de, som snakker og ler
Jeg smiler et smil, som sier som så
"Tenk ikke på meg"
Og festen er ung, i den vårlyse kveld
Jeg fyller mitt andre glass med Mozell
Det er ennå en stund, til jeg kan gå
Hjem til meg selv
At jeg er helt stum, går dem helt hus forbi
For alle er opptatt av hva de skal si
At hva de skal si, er morsomt og klokt
Mens de ler av seg selv
Og en annen snakker om en spennende new zealandsk film
Og noen snakker om noe de så på Nationaltheatret
Og jeg sier absolutt ingenting
Må reise meg nå, før noen oppdager det
At jeg overhodet ikke er med
Men jeg er så tørst, og nå er det slutt
På min Mozell
Og en snakker om fårikål og kjøkkenbelysning
Og en annen snakker om ekstensy (?)
Og noen snakker om amalgam og en råtten fylling
Og jeg fyller glasset med brennevin
Og festen er gammel og de fleste har gått hjem
Og jeg har blitt alt for full og hissig og slem
Og jeg roper at: "nå må alle holde sin kjeft og bare høre på meg
Nå er jeg så lei av fårikål på Nationaltheatret
Og jeg orker ikke noe mere grønlandsk film"
Og jeg roper at "tannløse folk er mer delikate"
Og de svarer absolutt ingenting
De svarer absoutt ingenting

National Theatre

I pull up a chair and sit down,
Next to those talking and laughing.
I smile and say,
"Don't mind me."
The party is young, on this spring evening,
I fill my second glass with Moselle.
It's still a while before I can go,
Home to myself.
That I'm completely speechless goes unnoticed.
For everyone is busy with what they want to say,
That what they say is funny and clever,
As they laugh at themselves.
And someone talks about an exciting New Zealand film,
And someone talks about something they saw at the National Theatre,
And I say absolutely nothing.
I must get up now, before someone notices it,
That I'm not keeping up.
But I'm so thirsty, and now it's gone,
My Moselle.
And one talks about mutton stew and kitchen lighting,
And another talks about extensives.
And some talk about fillings and a rotten tooth,
And I fill my glass with spirits.
The party is old and most have gone home,
And I've become far too drunk and angry and nasty,
And I shout: "Now everyone must shut up and listen to me
Now I'm so tired of mutton stew at the National Theatre
And I can't stand any more Greenlandic films."
And I shout: "Toothless people are more delicate."
And they answer absolutely nothing,
They answer absolutely nothing.