Текст песни Nationaltheatret - deLillos

Jeg henter en stol, og setter meg ned
Ved siden av de, som snakker og ler
Jeg smiler et smil, som sier som så
"Tenk ikke på meg"
Og festen er ung, i den vårlyse kveld
Jeg fyller mitt andre glass med Mozell
Det er ennå en stund, til jeg kan gå
Hjem til meg selv
At jeg er helt stum, går dem helt hus forbi
For alle er opptatt av hva de skal si
At hva de skal si, er morsomt og klokt
Mens de ler av seg selv
Og en annen snakker om en spennende new zealandsk film
Og noen snakker om noe de så på Nationaltheatret
Og jeg sier absolutt ingenting
Må reise meg nå, før noen oppdager det
At jeg overhodet ikke er med
Men jeg er så tørst, og nå er det slutt
På min Mozell
Og en snakker om fårikål og kjøkkenbelysning
Og en annen snakker om ekstensy (?)
Og noen snakker om amalgam og en råtten fylling
Og jeg fyller glasset med brennevin
Og festen er gammel og de fleste har gått hjem
Og jeg har blitt alt for full og hissig og slem
Og jeg roper at: "nå må alle holde sin kjeft og bare høre på meg
Nå er jeg så lei av fårikål på Nationaltheatret
Og jeg orker ikke noe mere grønlandsk film"
Og jeg roper at "tannløse folk er mer delikate"
Og de svarer absolutt ingenting
De svarer absoutt ingenting