Lyrics Presset - Anna-Lisa Kumoji

Jeg er sterkest, og det synes
Jeg er tøff, og jeg slår ned som lynet
Flytter fjell og flytter kirker
Jeg vet hva jeg er verdt og det virker

Veier aldri, eller måler
Ingen grenser for hva jeg kan tåle
Jeg er uknuselig
Knuser de, gruser de
Tar det de huser, jeg er ubevegelig

Men, det er et glasshus
Hvor jeg går løs som en linedanser i et digert sirkus
Ikke noe kustus
Sa Herkules noen gang
Yo, vil ikke kjempe mot Cerberus?

Jeg har et fokus
Jeg må få hjelpe til
Ellers så føler jeg meg motløs

For døren smalt,
En dråpe som falt,
Ble årsaken til alt,
Men årsaken til alt er

Presset som et drypp, drypp, drypp
Du får aldri fred
(Oh, oh)
Presset som et tripp, tripp, tripp
Du blir tynget ned
(Oh, oh, oh, oh)

Bare be din søster, for hun er større
Alle typer tunge ting, hun vil tørre
Verden går i knas om jeg ikke er på
For jeg føler

Presset som et drypp, drypp, drypp
Har blitt klemmet så
(Oh, oh)
Presset som et tikk, tikk, tikk
Som kan smelle av nå
(Oh, oh, oh, oh)

Bare be din søster om det du trenger
Hun kan sikkert holde seg fast litt lenger
Hvem er jeg, hvis jeg må slippe ned alt?
Og vi faller

Under mitt ytre
Så vil jeg helst bare flykte
Ja frykte, for alt det undertrykte

Under det ytre
Der isfjell i dypet
Kan føre til en ulykke

Vil redde alle
Da kan jeg aldri famle
Jeg må holde alt samlet

Hva skjer bak døra vår?
Se vinden blåse hardere
Og rundt, rundt, rundt
Kan ikke stoppe nå

Men vent
Hvis jeg tok vekk
Den tunge vekten
Av forventinger
Vil gi meg mere rom for

En indre løsning
Er alt jeg søker
Alt jeg forsøker

Men presset øker
Og øker
Det spøker
Fordi jeg vet at

Presset er et drypp, drypp, drypp
Helt til jeg får nok
(Oh, oh)
Presset er et tipp, tipp, tipp
Til du går amok
(Oh, oh, oh, oh)

Bare be din søster
Hun er din hyrde
Håper hun kan holde ut familiebyrde

Se om hun tvinges i kne
Eller blir knekt
Er perfekt

For, presset er et drypp, drypp, drypp
For det holder på
(Oh, oh)
Presset er et tikk, tikk, tikk
Som kan smelle av nå
(Oh, oh, oh, oh)

Gi det til din søster vær ikke forundret
Om det samme presset ville dratt deg under
Hvem er jeg, for uten kraften jeg har

Til mitt forsvar
Jeg bevarer presset