Lyrics Den Blindes Sang - Arnstein Tungvåg

I min barndoms sorgløse dager
Så jeg sollyset skinnet på jord
Jeg så engen av blomster så fager
Jeg så smil hos min kjærlige mor

Å, hvor ungdommens måne kan skinne
Stjerner blinker på himmelen blå
Men det lys som ei går meg av minnet
I min elskedes øyne jeg så

Når en mann sine kjæreste verner
Kan bekymringen titt være stor
Men små øynenes tindrende stjerner
Er den herligste glede på jord

Akk en dag under arbeidets møye
Det var år nittenhundre og fem
Traff en sten så jeg mistet mitt øye
Og for en jammer og gråt i mitt hjem

Men en far kan selv enøyet streve
For sitt hjem og det daglige brød
Han kan glede seg ved at få leve
Når i hjemmet det ei hersker nød

Men en aften var ulykken ute
Av et slag jeg i blindhet ble satt
Da det var som det stengtes en rute
Og hvor før det var dag ble det natt

Ja det nytter jo ikke å klage
Over skjebnen som var meg så hård
Men å være til byrde og plage
Er en sorg som til hjertet mitt går

Uten dag, uten sol må jeg leve
Og det kan jeg nok bære med tål
Men for mine kjære å streve
Er i livet mitt eneste mål