Lyrics Teddybjørnens vise - Bjørn Eidsvåg

Jeg er en gammel teddybjørn
Så snill som bare det
Og hver gang jeg skal brumme litt
Begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
D'er hun som eier meg
Og ingne kan vel tøyse slik
Som Marian og jeg

Når Marian har lagt meg
Og jeg vet at det er kveld
Så brummer jeg ei vise
Jeg har diktet om meg selv
Og visa kan jeg synge
På en gammal melodi
Fra den gang jeg var storgevinst

Det var et veldig tivoli
Med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel
Hver gang karusellen gikk
Jeg tenkte jeg vil håpe
Den som vinner meg i kveld
Har penger nok t'å ta meg med
Og kjøre karusell

Så kom ei lita jente bort
Og det var Marian
Med fullt av blanke penger
I ei brun og lita hand
Hun kjøpte mange lodder
Og jeg tenkte: nei, å nei
Så moro det skal bli
å kjøre karusell med deg

Men plutselig kvakk jeg i
For vet du hva hun sa
Nå har jeg ingen penger mer
Men jeg er like glad
Jeg brummet da jeg hørte det
Og tenkte: isj av meg
Da vil jeg heller vinnes
Av en rikere enn deg

For mange kjøpte lodd på meg
Til slutt en gammel mann
Og aldri har jeg sett
Så mange penger som hos han
Men enda var'n sparsom
Og jeg tenkte: for et hell
Har sparer slik at han og jeg
Skal kjøre karusell

Og da jeg skulle trekkes
Vet du hvem som vant meg da
Jo det var han med pengene
Og spør om jeg var glad
Nå får jeg kjøre karusell
Men vet du hva jeg fikk
Et gråpapir rundt magen
Før han tok meg med og gikk

Jeg ble'kke pakket opp engang
Han la meg på et kott
Og jeg som trodde rike bamser
Hadde det så godt
Da hadde det vært bedre
å bli vunnet av en venn
Som ikke eide penger
Men som elsket en igjen

Slik lå jeg lange tier
Men en dag tok han meg ned
Og la meg i bilen sin
Og kjørte til et sted
Ja, det er nesten underlig
At såntno' hende kan
For den som pakket op meg
Det var lille Marian

Og han var hennes bestefar
Og tok henne på fang
Nå skal du få en teddybjørn
I fødselsdagspresang
Og Marian var ellevill
Hun danset og hun sang
Og jeg fikk snurret rundt og rundt
For aller første gang

Og siden har jeg snurra
Nesten mer enn jeg vil
For Marian er ikke den
Som lar meg ligge still
Og sløyfa mi har tassen spist
Og håra skreller a'
Men det gjør ingen verdens ting
Jeg brummer og er gla

For hvis jeg mister større ting
Som hue eller ben
Tar Marian en hyssingstump
Og syr dem op igjen
Og det er mye bedre
Enn å legges vekk et sted
Med silkebånd om halsen sin
Og aldri være med