Lyrics Trøstesang - Bjørn Eidsvåg

Her e ein bitte liten trøstesang
For de av oss som gang på gang
Blir djupt fortvila
øve tankens feige faneflukt
Kver gang den nesten bære frukt
Og vil brått kvila
Den e så svikefull – den e'kje sanne
Den tar med svaret inn i tåkelandet
Me halse itte som best me kan
Men blir ståande igjen i måpeland
- Ståande igjen i måpeland

Et lite ord, et navn, et tall, et sted
Det sko vær' lett å huska det
Men alt e vekke
Me har det så og sei på tungespissen
Men den sleipe tankenissen
Den e så frekke
Den e så svikefull – den e'kje sanne
Den tar med svaret inn i tåkelandet
Me halse itte som best me kan
Men blir ståande igjen i måpeland
- Ståande igjen i måpeland

Men sjøl Newton ødela mang en vakker aften
På grubling og bruk av fyndord – sikkert grove
For å finna det han visste han visste: tyngdekraften
Og det som sko te va å få et eple i hove
Så det e håp for nåken og einkver
Så lenge det fins epletrær