Lyrics Månestein - Kari Bremnes

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
Og det einaste du ska her e å gå
Det e akkurat når dagen legg i fra
At du tenk at samme ka så e vi enmannsmusikanta
Du kan spelle der du står og du kan dra,
Men du spelle for dæ sjøl akkurat da
- Æ veit ikkje ka det e, sa han,
Men lyset treff mæ mest
Når d'e minst av det,
Forstår du ka æ meina?
Vi som kommer ifra mørketid
Vil alltid søke dit
Kor det glitre i turkis
Og månesteina
Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og låpis komme på
Og det einaste du skal her e å gå
- Du e sommerbarn, sa han tel ho,
- Og sommeren e sterk
æ kan tåle den i ganske små buketta
Æ blir gjerne med dæ dit,
Men æ må nordover igjen
Når dagen får pariserblåe stetta
Det e akkurat når dagen legg ifra
At du tenk at samme ka så e vi
Enmannsmusikanta
Du kan spelle der du e og du kan dra,
Men du spelle for dæ sjøl akkurat da
- Æ e kanskje melankolsk, sa han,
- Mens du e lys og glad
Det e sol og varme
Der du høre hjemme
Æ ska følge dæ tel lyset
Bare æ får lov å dra
Når en landsdel rope
Med sin mørke stemme
Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
Og det einaste du skal her e å gå