Lyrics Drammen I Regn 2007 - Taktløs

Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida står stille mens regnet siler ned,
Bruene står der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort

Yo, hu står aleine og ingen rekker hånden frem,
ødelagt resultat av håndgemeng i voldelige hjem,
Snart 40 år og strevsom, ensom, ses på sjevt og - ledd av og pekt på,
Onde vaner, sosialen taper,
Forbanna på sin skaper av en jord hun snart forlater,
Skjebnen dristig, et bittert liv, tilbakeblikk,
Minner fylt av dramatikk, fratatt alle barn a fikk,
Døden møter hennes flakne blikk,
Heroin gjør hennes liv til en statistikk, og hu, stod til å redde,
Men dem fant a for seint, i en undergang i sentrum av et drammen i regn

Klarte ikke å ha en jobb mer enn en måned av gangen,
For han gav faen, går på sosialen låner av staten,
Kunne blitt alt han ville bli, men endte som et fyllesvin,
Nå hevern trygda si og puttern inni pilleskrin,
Endte som ingen ting og hevner seg på hu nå,
Naboene ringer inn, meldinger om husbråk,
Finner et busstopp og revurderer livet sitt,
Ingen ser ham sitte der, rett og slett bak byens blikk,
Og byens skikk er å støte vekk et utskudd,
Hentes av folk i hvitt etter nok et utbrudd,
Rusen er slutt og han spør seg sjæl hvor barna er,
Husker barnepass som gikk fra barnevakt til barnevern

Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida står stille mens regnet siler ned,
Bruene står der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort

Okey, han lærte fort å bære stort ansvar på sine skuldre,
Barndom tæres bort når familielivet smuldrer,
Hadde nok av tid til å bli en hustler G,
Dealer stoff og sprit, for å brødfø lillesøstra si,
Han trøster a og sir: du skal få det ingen gav meg,
Tar a inn til seg, passer på med vinger av stein,
Og tvinger seg rein, lover i pose og sekk,
Men det oser sprekk, blir til overdoser og brekk,
Mer enn to døgn i strekk, så sattn fjern og fucked hjemme,
Vakke engang bevisst da de kom og tok henne,
Han våkner, skjønner, skriker og drammen føler ham,
Igjen ligger bamsen hennes ødelagt i en søledam

Hu var fire, da de kom i uniform, nettopp begynt på livet,
Så blei a fratatt sin barndom, nå skulle Karsson som satt på et kontor bestemme,
Hva det var som var det beste hjem for henne,
Fjerne minner, om tv-kos, med kakao, hu skal bedre dan,
Overnatte og ned hos naboen, men far slo seg vrang og tok moren sånn,
Og slang henne over henne, mens han kalte henne navn,
Hu smiler så folk skal tru hu har det kjempe-flott,
Men hu lider og gjør putevaret gjennomvått,
Hu tier, for hva enn hu sier, er familien på fire, blitt til fire individer

Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida står stille mens regnet siler ned,
Bruene står der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort