paroles de chanson Kviteheim - Tulus

Riket er snøbelagt vinterfjell
Palasset er hugget i is
Dronningen svøpes i isbjørnfell
Vinden er stille bris

På Dronningens bleke kinn danser tårer
I frykt av at sol skal smile
Ved enhver av de illsinte, drepende vårer
Vil Dronningens land, beboere tine

Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall

Palasset vil smelte, riket dør
En isdronning ser sitt verk forsvinne
Folket av Kviteheim går hen og tør
Atter en vinter ser hun svinne

Dronningens trone er kulderøyk
Nattefrost går for året
Borte er frossen snølett føyk
Borte er snøen i håret

Dronningen kryper sammen på fellen
Alene forlatt på gråsvart bakke
I vente på kvelden bak senhøstkvelden
Bøyer hun sårt en blinkende nakke

Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall

Dronningen eldes i sommerhalvåret
Bleke kinn blir gustne og grå
Sølvfargen blir til tare i håret
Hun skrumpes, farges, dager skal gå

Dronningen føler at tiden er omme
Ber at en frostnatt snart vil komme