Pappa

Pappa, i dag skjønner jeg hvordan du hadde det da
Pappa, i dag skjønner jeg hvorfor du aldri sa fra
Den dypeste kjeller var ikke dyp nok
Du flyktet fra mamma og din barneflokk
Men pappa, nå forstår jeg det du ikke sa

Pappa, du var streng, du var snill, du tok ansvar for oss
Pappa, men i ditt indre var der en frådende foss
Som gikk over bredden der elven tok slutt
Et vitne som så når din livstråd ble brutt
Pappa, du var sliten av bare å slåss

Pappa, de signaler du sendte ut kom ikke frem
Pappa, vi forstod ikke at du var blitt en av dem
Som ikke fant noe lys her på vår jord
Som gjorde at du ville være ombord
Pappa, imot mørket sto døren på klem

I dag er det noe jeg gjerne vil si
Det finns ingen skyldig, men ingen går fri

Pappa, jeg har gått mine skritt og min vei har vært lang
Pappa, jeg har tilgitt deg for hva du gjorde den gang
En pike på 16 år snakket til meg
Det gjorde at jeg ville synge til deg
Så pappa, endelig har du fått din egen sang
Pappa, den begynner med: Det var en gang