Текст песни Du Og Eg - Bjørn Eidsvåg

Ung og forelska, famlande, forvirra
Håbelaust betatt av deg
Du va' så fine, eg va' ei kløne
Men du var visst interessert i meg
Me kom i sammen titt og ofta
Me hadde alt me trengte då
Me va' så nære, me smelta sammen
Og me hørte bryllupsklokker slå

Du og eg. Du og eg. Du og eg.
Du og eg. Du og eg. Du og eg.

Så kom hverdagsslit, eksamenspress,
Skitne koppar og sure tær
Kor var det blitt av lykkelandet
Me leita både her og der
Me sloss og elska vilt og heftig

Kjefta, krangla, grein og lo
Og snart forsto me me var'kje ein
Me var i det minste to, det var

Du og eg...
.
Du var du, og eg var eg
Og en unge blei nå jammen seg
Det va' et slit du store tid,
Då krevdes både du og eg
Me lærte sakte, me lære enda
Ka kjærlighet og ka livet e'
Og me har lovt kverandre
Me ska gjør ka me kan for å få det te

Du og eg... .