Lyrics Spelle for de gale - Lars Bremnes

Æ skulle spelle for de gale
På hospitalet der de bor.
Ei vennlig dame åpna døra
Og vi gikk ned en korridor.

Ho viste mæ ei lita stue,
æ pakka opp mitt instrument.
Æ skulle spelle før de gale,
æ må si at æ va spent.

Æ så en mann i rutat skjorte
Gå rundt i crocs og dongeri.
Ei jenta i en sommerbluse
Sto med en kopp ho skjenkte i.

Æ speida etter kvite frakka,
Men så alminnelige klær.
Æ skulle spelle før de gale,
Lurt på kor hen de kunn vær.

Avdelingsledern sa velkommen,
En svak applaus ble satt igang.
Æ slo an strengan på gitaren
Og pakka ut min første sang.

Med ganske høge skuldra så æ
På kvert et ansikt vendt mot mæ,
Men da æ kikka bak mot døra,
Herregud, da så æ dæ.

E du her?
E du en av dem som slit?
E du her?
Ja, æ kjente dæ igjen
Du som engang va min venn.
Du som engang va min venn.

Du va min helt en gang i tida,
æ huska platen æ fikk lån:
Joni Mitchell og Bruce Springsteen,
Musikk som løfta mæ tel månen
Og etterlot mæ full av spørsmål,
æ syntes du alltid hadde svar,
Og med din mørke stemme
Lærte du mæ blues på din gitar.

E du her?
E du en av dem som slit?
E du her?
Ja, æ kjente dæ igjen
Du som engang va min venn.
Du som engang va min venn.

Æ lot som om æ ikkje så dæ,
æ tenkte -showet must go on.
Da æ igjen så opp mot døra,
Da va du borte som en ånd.

Æ skulle spelle før de gale
Og fine sanga hadd æ med
Ja, før de gale skull æ spell,
Nu veit æ ikkje kor de e.