Текст песни Plukket En Blomst - Svartepetter
Jeg
plukket
en
blomst
Så
jeg
tok
den
med
hjem
Å
jeg
satte
den
i
vann
Men
den
vil'ikke
gro
Jeg
hadde
plukket
en
blomst
Så
jeg
tok
den
med
hjem
Å
jeg
satte
den
i
vann
Men
da
visnet
den
bort
Jeg
plukket
en
blomst
(Jeg
fanget
et
fugl)
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
lukket
den
inn)
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
satt'n
i
bur)
Men
den
vil'ikke
gro
(Men
den
vil
ikke
synge
for
meg)
Jeg
hadde
plukket
en
blomst
(Jeg
har
fanget
et
fugl)
Så
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
har
lukket
den
inn)
Å
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
har
satt'n
i
bur)
Men
da
visnet
den
bort
(Å
nå
vil
ikke
synge
for
meg
mer)
Hun
var
et
nattdyr,
kattedyr
med
nattesyn
Kroppen
var
så
smidig
og
så
myk
at
det
var
latterlig
Når
hun
dansa
gjorde
hun
pornofilm
til
småtteri
Men
hun
var
fortsatt
søtere
enn
arabisk
fuckings
godteri
Hun
hadde
øyne
som
en
soloppgang
å
våkne
til
På
tross
at
hun
var
dronning
over
alle
nattens
dronninger
Å
Alle
menn
om
de
var
bønner
eller
kongelig
Ble
alle
sammen
lokket
ditt
av
honningen
Men
hun
var
nattergal,
tvunget
ut
av
sitt
naturli'
habbitat
Å
hun
var
ikke
laget
for
no
natta
sang
Nei,
hun
var
nattens
barn,
stakkars
lille
natte
ravn
Alltid
i
støvletter,
alltid
fest
og
latter
hele
natten
lang
Maskara
med
sovetroll,
månestøv
i
overmold
Hun
blomstrer
bare
i
månestråler,
vakre
lille
måneblomst
Men
hun
var
altfor
vill'
til
å
sove
på
no
soverom
Om
natta
da
tok
jaktinstinktet
over
å...
Jeg
plukket
en
blomst
(Jeg
fanget
et
fugl)
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
lukket
den
inn)
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
satt'n
i
bur)
Men
den
vil'ikke
gro
(Men
den
vil
ikke
synge
for
meg)
Jeg
hadde
plukket
en
blomst
(Jeg
har
fanget
et
fugl)
Så
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
har
lukket
den
inn)
Å
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
har
satt'n
i
bur)
Men
da
visnet
den
bort
(Å
nå
vil
ikke
synge
for
meg
mer)
Hun
var
så
morgenlur,
en
diamant
i
morgensol
Lyste
opp
mot
lyset
hun
var
langt
ifra
noen
morgenfugl
Ei'
hun
var
overtrøtt,
trengt'en
liten
morgenblund
Hun
danset
aldri
rundt
om
morgenen
hun
Da
ble
hun
stillere,
på
en
måte
var
hun
mildere
Samtidig
ble
hun
enda
mer
gåtefull
og
innestengt
Men
så
når
månen
steg
på
himmelen
ble
hun
villere
Og
plutselig
forsvinner
hun
i
skyggene,
dødelig
og
snikene
Ingen
hørte
døden
komme
krypene,
men
de
som
så
den
komme
ville
like
det
Synet
ville
gripe
dem,
få
dem
til
å
løpe
mot
den
frivillig,
nei
ingen
ville
fryktet
no
så
nydelig
Alle
ville
kjenne
den,
trangen
til
å
være
nære
engelen,
å
folk
får
lyst
å
lære
seg
å
temme
den
Selv
om
det
vil
brenne
dem,
stiger
de
som
Ikaros
mot
himmelen
Fra
henne
er
det
ingen
som
kan
redde
dem
Jeg
plukket
en
blomst
(Jeg
fanget
et
fugl)
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
lukket
den
inn)
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
satt'n
i
bur)
Men
den
vil'ikke
gro
(Men
den
vil
ikke
synge
for
meg)
Jeg
hadde
plukket
en
blomst
(Jeg
har
fanget
et
fugl)
Så
Jeg
tok
den
med
hjem
(Jeg
har
lukket
den
inn)
Å
Jeg
satte
den
i
vann
(Je
har
satt'n
i
bur)
Men
da
visnet
den
bort
(Å
nå
vil
ikke
synge
for
meg
mer)
Men
den
vil'ikke
gro
(Å
nå
vil
ikke
synge
for
meg
mer)
N.G.B
Внимание! Не стесняйтесь оставлять отзывы.