Lyrics Sjelen Spise Sakte - Bjørn Eidsvåg

På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.

Me satt på ein terrasse i Toscana,
Utsikten tok pusten fra oss.
Me klarte ikkje la vær å glo og glana.
Me satt fjetra te vertinnå ba oss
Te et bord med de nydeligste retter
Så overdådig at det va'kje te å tru.
Me var klar te å sprenga samtlige budjetter.
Me var i himmelen - eg og du
I himmelen - eg og du.
Seinare i den røde solnedgangen
- Heilt satt ut av at vakre du var min -
Tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen
Av rein lykke og ein guddommelig god vin

På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.

Det var sol og varmt, et opplagt klisterføre.
Gleden øve dagen var intens.
Viddå var nok trøtt av påskekjøret
For bare eg var innrømt audiens.
Det var ein dag for å kjenna seg litt liten,
Takknemlig for ka livet hadde å gi.
På toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten.
Då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi,
Ein lett fortumla sommarfugl forbi.
Som Ustetind og Skarven kan gå god for,
Var eg som sommarfuglen rysta og sjokkert.
Og lykkelig og takknemlig fekk eg ro for,
At og i år ville våren bli levert.

På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Sjelen spise sakte.