Текст песни På Kanten Av Et liv - Kari Bremnes

Den reisen tok en evighet
Æ så at han var gal
Du må ha skjønt det lenge før æ så det
Warsawa i april har aldri vært så kald
Du lot oss reise med ham uten nåde
I enogtyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Han satt og fantaserte, han tenkte ikke klart
Æ skjønte at det gjaldt å skjerme gutten
Du skulle sende passet mitt og alt æ hadde spart
Men det som kom va begynnelsen på slutten
I enogtyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Æ dikta tusen eventyr igjennom Kaukasus
Og sang te æ av nesten uten stemme
Om tapre ridder Zenon, om Støvelkattepus
Om regnbuen med gull når vi var fremme
I enogtyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Du løfta mæ tel himmels og du lot mæ falle ned
Du ville ha ei dronning for ditt rike
Æ va for mye menneske du klarte ikkje det
Det er nok det forunderligste sviket
I enogtyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Han viste mæ et våpen og sa at han var klar
Æ så at han va meire sjuk på sinnet
En gutt som ropte mamma sku aldri få et svar
Det var for seint å redde sæ der inne
I en og tyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Det finnes ingen sommer meir det finnes bare høst
Vi har ikkje ei grav en gang å gå tel
Som gikk sæ vill i kjærlighet, det finnes bare trøst
I det som ennu får oss tel å gråte
I enogtyve døgn som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn, det var mitt eget liv