Текст песни Ned I Dalen - Rita Engebretsen

Ned i dalen der hvor elven gjør en bue
Mellom granene en liten stue står
Der to gamle sitter ensom ved sin grue
Han er litt bøyet nå mens hun har snehvitt hår

En gang var det liv og barnelek i stuen
Gråt og latter i de blanke barneblikk
Men nå sitter de å stirrer inn i gruen
Lever opp igjen de årene som gikk

En for en har barna fløyet ut av redet
Ut i verden for å sørge for seg selv
Og de gamle føler stillheten og freden
Men kanskje føles det litt tungt allikevel

Av og til så er det nesten så det kjennes
At de intet har igjen for alt sitt strev
Men da legger han sin gamle hånd i hennes
Og de leser om igjen det siste brev

Av og til så er det nesten så det kjennes
At de intet har igjen for alt sitt strev
Men da legger han sin gamle hånd i hennes
Og de leser om igjen det siste brev