Текст песни Tafjordulykken - Rita Engebretsen

Kvelden hviler stille over Tafjordland
Fjellene seg spegler i det klare vann
Fiskerfolket rigger seg til nattens ro
I de lune hytter hvor de har sitt bo

Da var det det hendte som man kjenner til
Og man må vel kalle det et skjebnespill
Kunne de vel ane hvilken gru det ble
Vandre inn i Tafjordbuktens stille fred

Skredet kom og mange hjem ble lagt i grus
Ingen skjønte før de hørte bølgens brus
Mange kjempet tappert men det ble til ro
Vandre stilt og rolig inn i dødens bo

Mange måtte late her sitt unge liv
Bort fra far og moder, søsknene og viv
Sådan gikk det ofte her på livets hav
Alle må jo en gang vandre til sin grav

Tafjord hviler atter som om den har glemt
Hva det i sin kalde våte grav har gjemt
Men den gode hyrde tar dem til sin brud
Alle må jo en gang vandre til sin Gud